Har du planer om å bli en bedre utgave av deg selv i 2022? – Slapp av, det trenger du ikke!
Uttrykket å “bli en bedre utgave av meg selv” har blitt veldig trendy. Mange har det som nyttårsforsett i år. Alle skal vi kjempe om å forbedre oss og bli den beste versjonen av oss selv. Vi ser det på reality-tv, i avisoversskrifter og hos influensere. Det signaliserer egentlig at vi ikke er bra nok som vi er og at vi hele tiden må forandre og forbedre oss.
Jeg tenker at vi heller kan fokusere på hva vi kan gjøre for å ha det bedre, snarere enn at “versjonen” av oss selv trenger å bli best. Du er bra nok som du er! I egenskap av å være deg og være akkurat den du er, er du unik! Det er ganske slitsomt å hele tiden jage etter den beste utgaven av oss selv.
Det er normalt å feile og til tider være en dårlig utgave av oss selv. Det er helt greit! I hverdagen er det både oppturer og nedturer, og stresstoleransen vår varierer deretter. Tenk også over hva slags signaler vi sender til barna og ungdommen vår når vi voksne hele tiden jager etter den beste utgaven av oss selv. Er ikke mamma og pappa bra nok som de er?
Det høres ganske slitsomt ut å jage mot perfeksjon, og kanskje er det et uoppnåelig mål? Hvis vi legger lista litt lavere, når du målet ditt oftere og blir mer tilfreds. Hvis vi hele tiden går rundt med en følelse av at vi ikke er bra nok, ikke trener nok, ikke spiser sunt nok, ikke er sosial nok, ikke har overskudd nok, ikke drar på mange nok turer, vil det påvirke oss i negativ retning.
Det er en grunn til at treningssentrene er stappfulle de tre første ukene i januar og august. Da skal det trenes 6 dager i uka og det holder kanskje i tre uker fordi målene vår litt for høye. Med litt mer realistiske mål, er sjansen for å lykkes større. Kanskje to dager i uka er nok til å begynne med og får du til mer, er det bonus.
Våre tips til dine eventuelle endringer for å ha det bedre
Mål og motivasjon
Tenk over hvorfor du har lyst til å gjøre endringer. Hva er målet med endringen? Er det realistiske mål? Jo høyere mål, jo høyere kostnad. Det å gjøre endringer får en konsekvens fordi det krever en endret adferd. Setter du et hårete mål er det større utfordring underveis fordi det krever større endringer. Skal endringen skje gradvis eller over natta? Studier viser at ved å lage en konkret plan har du 66% sjanse til å lykkes, mens uten en plan er sjansen kun 22%.
Stressmestring
Når vi er stresset over tid påvirker det vår evne til å regulere følelser og å ta gode avgjørelser. Mye av stresset vi har i hverdagen kommer fordi hjernen går på autopilot og vi stresser fordi vi pleier å stresse. Mange kaver gjennom hverdagen uten å egentlig gjøre seg noen tanker om hvorfor vi løper rundt og stresser hele tiden. Det bare er sånn.
Tenk over hverdagen din, hvorfor du egentlig stresser og hva du kan gjøre for å redusere det. Har du som meg opplevd å komme rasende inn døra hjemme etter jobb og kjefte på barna, smelle med kjeler og lage middag med alt annet enn hvilepuls før du løper ut døra og kjører unger hit og dit? Kanskje det er ditt eget stressnivå som gjør at du ikke er god på å regulere følelsene dine, ikke at barna nødvendigvis er så håpløse akkurat da.
Søvn
Å prioritere nok søvn påvirker i stor grad vår stresstoleranse og hvordan vi har det. De fleste trenger i snitt 7-8 timer søvn. Våkner du utslitt om morgenen eller blir mer og mer trøtt og sliten utover uka? Kanskje du kan prøve å endre vaner og legge deg litt tidligere?
Kosthold
Leter du etter den store sannheten om hva et bra kosthold er? Du vil nok få like mange ulike svar som personer du spør. Kanskje grunnen til at det er så mange retninger innen kosthold er fordi mennesker er også forskjellige og reagerer forskjellig på ulik type kosthold? Istedenfor å tenke på hva du burde ta bort fra kostholdet, kan du fokusere på hva du kan legge til og spise mer av.
Det viktigste er å kjenne etter hvordan kroppen har det når du spiser ulik type mat. Noen føler seg fantastisk med lavkarbo mat, andre reagerer negativt på det. Hva slags drivstoff vi fyller på tanken vil også påvirke stresstoleransen vår og hvordan vi har det.
Fysisk aktivitet
Vi kan alle være enige om at alle burde være i fysisk aktivitet regelemssig for god helse. Det har kun positive effekter. Hvorfor kan det da være så vanskelig? Her er det også viktig med realistiske mål. Hvor mye har du lyst til å bevege deg? Hva er realistisk at du får til i hverdagen din? Hvilke dager og tidspunkter skal du gjøre det? Lag avtaler med deg selv eller andre.
Fysisk aktivitet handler egentlig om å finne en måte å bevege kroppen som du liker og gjenta det regelmessig. Du må ikke løpe eller løfte vekter på et treningssenter. Gågrupper, truger, ski, skøyter, frisbee-golf, gåturer, padle, svømming, yoga, eller sykling. Lista er lang! Spør om hjelp og veiledning hvis du synes det er vanskelig!
Takknemlighet
Studier viser at å vise takknemlighet har veldig gunstige effekter på vår mentale helse. Det er også veldig postivt for stresstoleransen vår. I samfunnet jager vi fremover i et skyhøyt tempo. Stopp opp av og til, pust med magen, løft blikket litt og se på hva du har i livet ditt som du er takknemlig for.
Kanskje å bevisstgjøre noen av disse punktene over, kan få deg til å tenke på hvordan du kan ha det bedre i hverdagen din. Jag litt mindre etter å være den beste utgaven av deg selv. Alle kan ikke prestere på topp hele tiden. Å være en medium utgave av seg selv er av og til det beste man fikk til akkurat da, og det er helt greit.
Ønsker å få tips og råd til hverdagen din, spør oss! Vi står klare til å hjelpe deg.
