Du har kanskje fått vite at en MR-undersøkelse viser prolaps. Eller du kjenner smerter som går fra korsryggen og ned i beinet, og lurer på om det er trygt å få behandling.
Det korte svaret er ja: Mange med prolaps kan få hjelp med smerter, aktivitet og gradvis rehabilitering. Hva som passer for deg, avhenger av symptomene, funksjonen og funnene ved undersøkelsen. Behandling kan ikke love å sette mellomvirvelskiven tilbake «på plass».
Hos Kropp og Helseklinikken i Gjøvik vurderer vi først om plagene dine passer for oppfølging hos oss, eller om du bør kontakte lege.
Hva er et prolaps?
Mellom ryggvirvlene ligger det mellomvirvelskiver som bidrar til bevegelse og fordeling av belastning. Ved et prolaps buler deler av skiven ut, eller materiale fra den indre delen trenger gjennom skivens ytre ring.
Dersom dette irriterer eller påvirker en nerverot, kan du få smerter som stråler fra ryggen eller setet og ned i beinet. Prikking, nummenhet eller redusert kraft kan også forekomme. Slike nerverotsmerter omtales ofte som isjias.
«Skiveutglidning» brukes gjerne som et annet ord for prolaps. Begrepet kan være litt misvisende: Skiven har ikke glidd løs, og behandling handler derfor ikke om å skyve den tilbake på plass.
Et prolapsfunn på MR betyr heller ikke automatisk at prolapset er årsaken til smertene. Skiveforandringer forekommer også hos personer uten ryggplager. Derfor må MR-bildet vurderes sammen med symptomene og den kliniske undersøkelsen.
Symptomene styrer hva som er riktig behandling
To personer med et lignende prolapsfunn på MR kan ha svært forskjellige plager. Én kan være i vanlig aktivitet med moderate symptomer. En annen kan ha sterke utstrålende smerter, nummenhet eller redusert kraft.
Ved en vurdering er det derfor relevant å kartlegge:
- hvor smertene sitter og om de stråler
- når symptomene begynte og hvordan de har utviklet seg
- hva som forverrer eller lindrer plagene
- om du har prikking, nummenhet eller redusert kraft
- hvordan plagene påvirker søvn, arbeid og daglige aktiviteter
- om det finnes symptomer som krever rask medisinsk vurdering
Behandleren kan ved behov undersøke blant annet bevegelse, muskelkraft, hudfølelse og reflekser. Målet er å få et helhetlig bilde av plagene – ikke bare å behandle et MR-funn.
MR er ikke nødvendig ved alle nye ryggplager. Bildediagnostikk er særlig aktuelt dersom det finnes alvorlige eller økende nevrologiske symptomer, andre faresignaler eller funn som kan endre den videre oppfølgingen.
Hva kan behandling ved prolaps innebære?
Informasjon og tilpasset aktivitet
For mange er det viktigste i starten å forstå symptomene og finne et aktivitetsnivå som er mulig å gjennomføre. Langvarig sengeleie anbefales vanligvis ikke. Vanlige aktiviteter kan fortsettes eller tilpasses så langt symptomene tillater det.
Det betyr ikke at du skal presse deg gjennom kraftige eller tydelig økende symptomer. Belastningen kan reduseres midlertidig og bygges gradvis opp igjen.
Helsenorge anbefaler aktivitet fremfor langvarig ro. Ved sterke utstrålende smerter, nummenhet eller redusert kraft bør du likevel få symptomene vurdert før du begynner eller øker treningen.
Veiledet trening og rehabilitering
Øvelser velges ut fra hva du klarer nå, hvordan symptomene reagerer og hva du ønsker å komme tilbake til. Målet kan være å opprettholde bevegelse, øke toleransen for aktivitet og gradvis gjenvinne styrke og funksjon.
En fysioterapeut kan bidra med funksjonsvurdering, aktivitetsveiledning og individuelt tilpasset rehabilitering. Det finnes ikke ett bestemt treningsprogram som passer alle med prolaps.
Manuell behandling og symptomlindring
Manuelle teknikker kan hos enkelte brukes som et tillegg for å dempe smerter eller gjøre bevegelse lettere. Tiltakene må tilpasses symptomene og skal ikke fremstilles som en metode for å fjerne prolapset.
NICE-retningslinjen for korsryggsmerter og isjias anbefaler at eventuell manuell behandling inngår i et opplegg som også omfatter aktivitet eller øvelser. Dokumentasjonen gir ikke grunnlag for å love at manuell behandling alene gir varig effekt.
En naprapat kan etter individuell vurdering bidra med aktivitetsråd, øvelser og eventuelle manuelle tiltak for symptomlindring. Ved tegn på betydelig nervepåvirkning skal medisinsk vurdering prioriteres.
Smertestillende, injeksjoner og kirurgi
Smertestillende legemidler kan være aktuelt for noen. Hva som er trygt, avhenger blant annet av øvrig helse og andre medisiner. Spør lege eller farmasøyt dersom du er usikker.
De fleste med nerverotsmerter behandles først uten operasjon. Ved vedvarende sterke smerter, betydelig funksjonstap eller økende kraftsvikt kan lege vurdere videre utredning og henvisning.
Kirurgi kan gi raskere lindring for enkelte nøye utvalgte pasienter, men er ikke nødvendig for alle. Oslo universitetssykehus beskriver både rehabilitering og kirurgi som mulige behandlingsforløp.
Dette skjer når du kommer til oss
Når du kommer til Kropp og Helseklinikken med ryggsmerter eller smerter som stråler ned i beinet, begynner vi med å lytte til hvordan plagene oppstod og hvordan de påvirker hverdagen din.
Deretter vurderer vi bevegelse, funksjon og relevante tegn på nervepåvirkning. Du får en forklaring på hva funnene kan bety og hva som kan være et fornuftig neste steg.
Dersom oppfølging hos oss er aktuelt, lager vi sammen en plan for aktivitet, rehabilitering og eventuell symptomlindring. Hvis symptomene bør undersøkes medisinsk, anbefaler vi at du kontakter lege.
Du trenger ikke henvisning fra lege for å bestille time hos oss.
Finn ledig time hos Kropp og Helseklinikken
Usikker på hvor du skal begynne? Ring oss på 611 48 900, så hjelper vi deg med å finne riktig vei videre.
Når må du kontakte lege raskt?
Kontakt lege eller legevakt med en gang dersom du:
- får problemer med å tisse eller mister kontroll over urin eller avføring
- blir nummen i skrittet eller rundt endetarmsåpningen
- får raskt økende eller tydelig redusert kraft i ett eller begge bein
- får en markert endring i symptomene og føler deg utrygg
Dette kan være tegn på alvorlig nervepåvirkning som må vurderes raskt. Ikke vent på en ordinær behandlingstime ved slike symptomer.
Du bør også kontakte lege dersom smertene er svært sterke eller stadig forverres, eller dersom de oppstår sammen med feber, uttalt sykdomsfølelse, nylig alvorlig skade eller andre uvanlige symptomer.
Mange blir bedre uten operasjon
Forløpet varierer fra person til person, men mange med prolaps og nerverotsmerter blir gradvis bedre uten operasjon. Hvor raskt det skjer, og hvor mye oppfølging du trenger, kan ikke avgjøres ut fra MR-bildet alene.
En god plan tar utgangspunkt i hvordan symptomene utvikler seg, hva du ønsker å mestre og hva kroppen tåler underveis.
Ønsker du en individuell vurdering i Gjøvik?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye du bør være i aktivitet, hvilke øvelser som passer, og om symptomene bør undersøkes nærmere.
Hos Kropp og Helseklinikken møter du en behandler som lytter til hvordan plagene påvirker hverdagen din og vurderer hva som kan være et fornuftig neste steg. Dersom klinikken ikke er riktig sted å begynne, får du beskjed om det.
Ikke alle med et prolapsfunn trenger behandling.
Kropp og Helseklinikken
Nedre Torvgate 3, Gjøvik
Telefon: 611 48 900
E-post: [email protected]
Ofte stilte spørsmål om prolaps og behandling
Kan behandling sette prolapset på plass?
Nei. Manuell behandling kan ikke love å skyve skivematerialet tilbake. Målet er eventuelt å lindre symptomer, støtte aktivitet og bedre funksjonen mens tilstanden utvikler seg.
Kan jeg trene når jeg har prolaps?
Mange kan være i aktivitet, men belastningen bør tilpasses symptomene. Ved sterke utstrålende smerter, nummenhet eller redusert kraft bør du undersøkes før du starter eller øker treningen.
Må jeg ha MR før jeg får behandling?
Som regel ikke. Sykehistorie og undersøkelse gir ofte nok informasjon til å begynne med. MR er særlig relevant når resultatet kan endre videre oppfølging, eller ved faresignaler og økende nevrologiske symptomer.
Hvor lang tid tar det før et prolaps blir bedre?
Det varierer. Mange opplever gradvis bedring uten operasjon, men det er ikke mulig å love en bestemt tidsfrist. Utviklingen i smerte, kraft, følelse og funksjon er viktigere enn én generell tidsangivelse.
Når vurderes operasjon?
Operasjon kan vurderes ved alvorlig nervepåvirkning eller når sterke nerverotsmerter og funksjonstap varer ved til tross for ikke-operativ oppfølging. Beslutningen tas etter medisinsk vurdering av symptomer, undersøkelsesfunn og bildediagnostikk.
