Ta tilbake hverdagsaktiviteten i 2020

robotstøvsuger

I vår hverdag hos Kropp og Helseklinikken på Gjøvik er vi daglig i kontakt med mange av dere. De som oppsøker oss har gjerne ulike plager eller spørsmål om helse og livsstil. Vi er genuint opptatt av god helse og ønsker å bidra til at flere setter av tid til å ta vare på seg selv og investerer i egen helse.

Ser vi en endring i utviklingen av vår helse?

Inaktivitet har blitt et samfunnsproblem, og vi vet at inaktivitet gir overvekt. Tall viser at om lag 23% av alle nordmenn over 18 år har fedme.

Forekomsten av fedme i Norge ligger over gjennomsnittet for europeiske land. I underkant av 1 million nordmenn er overvektige. Til tross for enormt fokus i samfunnet på sunt kosthold og viktigheten av fysisk aktivitet blir vi stadig tykkere.

Det er derfor positivt at i følge tall fra Statens sentralbyrå, trente 4 av 5 nordmenn minst én gang i uka i 2019. Styrketrening blir stadig mer populært, spesielt blant eldre.

I tillegg til at vi trener mer, viser statistikken de siste 10 årene at sukkerinntaket har gått ned (selv om det fortsatt er for høyt).

Hvor ble det av hverdagsaktiviteten?

I takt med et travlere samfunn har det blitt vanlig å «outsource» hverdagsaktivitet. Det virker som trenden er å benytte enhver anledning til å bli mer «effektive» ved å sette bort oppgaver vi tidligere hadde som en del av hverdagsaktiveten.

Noen tanker vi gjør oss om helse og livsstil

Vi sitter mer på rumpa enn noen gang! Selv om man går på et treningssenter tre ganger i uken, så får man ikke nødvendigvis god helse av det hvis man sitter på rumpa resten av tiden.

En dame svarte meg en gang på spørsmålet mitt om hun trente:

– Nei, jeg trener ikke. Det har jeg aldri gjort. Men, jeg går en til to timer i skogen hver dag.

Svaret overrasket meg og fikk meg til å tenke. Dette er jo den beste formen for trening mange kan gjøre, men hva om vi bytter ut ordet trening og erstatter det med bevegelse? Vil det få folk til å ikke være så strenge mot seg selv, og heller fokusere på lystbetont hverdagsaktivitet? Jeg har derfor begynt å spørre folk som kommer til behandling; «Hvor mye beveger du deg i løpet av en uke?»

Den travle hverdagen

Flere og flere har det så travelt at de har begynt å kjøpe tjenester eller smarte produkter slik at de skal få bedre tid i hverdagen. Man kjører bil til jobb, rusler inn på kontoret, sitter hele dagen, kjører hjem, kjører barn til og fra aktiviteter og er så slitne når kvelden kommer at man ikke orker annet enn å sitte på sofaen. Venner og kollegaer ser beundrende på de som får presset inn en liten time på treningssenteret innimellom slagene.

Har vi det egentlig så travelt, og ønsker vi egentlig å ha det sånn? Er tidsklemma selvpåført? Har det ikke blitt sånn at vi forbinder det å ha det travelt med å ha suksess?

Ethvert møblert hjem har nå en robotgressklipper som durer rundt i hagen hele sommeren. En vaskehjelp hver 14. dag er et must for å slippe å bruke helgen på rundvask. Snøfreser-salget gikk til himmels de to siste vintrene med masse snø. Kolonial.no og lignende aktører tillater oss å sitte hjemme og bestille matvarer levert hjem på døra. Vi sender også av gårde klesvask til renseriet. Det sparer oss for så mye tid – ikke sant? Men, erstatter vi det med mer lystbetont aktivitet eller bare mer jobb og stress?

Vi sitter oss syke

Alle går rundt med mobiltelefoner i lomma som kan styre alt fra tv kanaler, lysbrytere og alt et smart hjem inneholder. Hva blir resultatet? Vi sitter enda mere stille. Vi sitter oss syke samtidig som vi stresser som aldri før. Tidligere jobbet for eksempel folk i skogen eller på gården og bygget opp en naturlig sterk fysikk. Sterk som en tømmerhugger het det den gang.

Denne utviklingen har kommet kanskje mye på grunn av at vi har det travelt. Se for deg fremtiden hvor vi sitter i hver vår svevende stol som frakter oss dit vi vil. Siden vi ikke lenger bruker armene våre så har evolusjonen sørget for at de har blitt så korte som hos en T-rex. Vi må sørge for å bruke hele kroppen vår – ingen andre enn oss selv kan stoppe utviklingen. Vi bør bruke tiden vi vinner til å bli mer aktive. Bevege oss mer.  

Hva vi forventer av oss selv – kan fokuset endres?

Det er så mye god helse i husvask, gressklipping, bæring av handleposer, gåturer og så videre. Prøv et eksperiment: Neste gang du møter noen på gata og de spør hvordan det går? Forsøk å svare: «Det går fint, vi tar livet mer ro og lar humla suse.» Da stopper plutselig praten. Det ligger en forventning i det at vi skal ha det så travelt hele tiden. Har du lagt merke til det?

Hva fører vi videre av verdier til neste generasjon med barn som skal vokse opp i et samfunn hvis vi kjøper oss fri fra oppgaver som drifter et hjem? Må de på kurs i «bo-trening» før de flytter hjemmefra, slik at de overhodet skal vite hva som er opp og ned på en handlepose eller hvordan en vaskemaskin fungerer? At alt ikke kommer av seg selv bare vi betaler for det.

Oppfordring – Ro ned og ta tilbake hverdagsaktiviteten

Kanskje det er på tide at vi bør roe ned tempoet i hverdagen. Gjøre oss noen bevisste tanker om hvordan vi vil ha det. Visste du at 80% av det du tenker i dag er akkurat det samme du tenkte i går? Vi setter oss fast i en hverdag hvor vi løper i et hamsterhjul og ikke evner å spørre oss selv hvorfor vi gjør det vi gjør.

Min oppfordring blir derfor: Senk tempoet i hverdagen og ta tilbake hverdagsaktiviteten. La det bli en prinsippsak. Det er mye god helse i å gjøre akkurat det kroppen er skapt for: Å være i bevegelse!

Vi skal være forsiktige med store overskrifter og formaninger rundt folks hverdag. Det er helt opp til hver enkelt. Se på dette som en tankevekker, med velmente råd og gode tips på veien til et sunnere nytt år. Vi brenner nemlig for å hjelpe lokalbefolkningen å oppnå bedre.

Med de beste ønsker for det nye året!

Beate Aarstad Engelund
Daglig leder
Kropp og Helseklinikken AS

Beate Aarstad Engelund

Beate Aarstad Engelund

Beate er daglig leder av Kropp og Helseklinikken AS og Massasjeterapeut NMF, utdannet ved Axelsons Body work school i 2003. Hun har videre utdannelse i medisin grunnfag og kurs innen kinesiotape, IMS (nålebehandling), Anatomy Trains og Natural Movement terapeut. En tidligere eliteseriespiller i håndball med 65 U-landslagskamper for Norge, som er lidenskapelig opptatt av kosthold, fysisk aktivitet og å hjelpe lokalbefolkningen til å oppnå bedre helse. Beate har ikke glemt håndballen helt og har tatt trener 1 kurs for å kunne engasjere seg i barnehåndballen i Gjøvik HK. Ta gjerne en kikk på artiklene Beate har skrevet, hvilke behandlinger hun tilbyr og oversikten over ledige timer.

Vil du dele artikkelen videre?

Share on facebook
Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Relevante artikler