Halvparten av oss opplever å få smerter i et kne i løpet av livet. Smerter i kneet kan ha mange ulike årsaker, som artrose, meniskproblemer, og seneskader, samt traumatiske skader som kan gi skader på menisk og korsbånd. Ved kneskader er diagnostisk ultralyd et nyttig verktøy som bidrar til riktig diagnose og behandling. Det er også mulig å bli henvist til en utfyllende MR-undersøkelse dersom dette er indisert.
Den vanligste årsaken til knesmerter er korsbåndskade. Korsbåndene er leddbånd som er med på å stabilisere kneet. Vi har to korsbånd, nemlig fremre og bakre. De har sine utspring inne i kneleddet hvor de festes til lårbenet (femur) og skinnebeinet (tibia). Oppgaven til fremre korsbånd er å forhindre at leggbenet glir for langt fremover i forhold til lårbenet. Bakre korsbånd har som oppgave å forhindre at leggbenet glir for mye bakover i forhold til lårbenet. Korsbåndskader er smertefulle og krever riktig opptrening for optimalt resultat.
Skade på fremre korsbånd er helt klart vanligst og står for omtrent 90 prosent av alle korsbåndskader. Den er hyppigst blant unge kvinnelige idrettsutøvere. Skaden oppstår som regel etter raske vridninger i kneleddet mens det er vektbærende. Et eksempel på dette kan være en fotballspiller som gjør en plutselig retningsforandring på banen. Skaden kan også oppstå hvis kneleddet blir satt i ytterstilling med mye kraft eller ved støt mot kneet. Fremre korsbåndskade kan opptre alene, men ofte vil man også få skader på andre strukturer i kneet som menisk og mediale sideligament.
Symptomer:
- Knepp i kneet ved skaden.
- Smerte, hevelse, og redusert bevegelighet i leddet.
- Dårligere stabilitet i kneet, bekreftet ved klinisk undersøkelse.
- Smertebildet varierer fra person til person og påvirkes av grad av avrivning og skader på omliggende strukturer.
Behandling:
- I den akutte fasen er det viktig å holde benet i ro, legge på kompresjon, og forsøke å holde kneet høyt.
- Smertestillende kan foreskrives, men betennelsesdempende (nsaids) anbefales ikke for denne typen skader.
- Fremre korsbånd er fortsatt den kneskaden som oftest krever kirurgi, men det er blitt vanligere å behandle den konservativt. Ortopeden vurderer om en operasjon er nødvendig i samråd med pasienten, basert på faktorer som pasientens aktivitetsnivå, skadeomfang, og pasientens ønsker.
- Uansett hvilken behandling man lander på, vil det kreve gradvis opptrening av kneet, gjerne veiledet av en fysioterapeut. En slik opptrening tar typisk 9-12 måneder, og de fleste oppnår full funksjon i kneet ved gjennomføring av hele perioden. Funksjonen i rygg påvirker kneet og korsbåndene, og det anbefales å undersøke og behandle denne for optimalt resultat.
