Bindevevsmassasje, kroppsholdning og helhetlig behandling – hvorfor er det så interessant?
Hvorfor være opptatt av «Bodyreading» (PAA) – lese hele kroppen – for å finne hvor spenninger og eller dysfunksjoner sitter, når man forteller/kjenner at smerten sitter f.eks i nakken/skulder? Nyere forskning på 2000-tallet har lært oss mye mer om bindevevet
Har du noen ganger opplevd at du har fått behandling på f.eks en vond skulder, men uansett hvor mange behandlinger du har fått, så blir smerten ikke borte? Hvorfor hjelper/hjelper ikke behandlingen?
Bindevevet er kroppens myke «skjelett» (Vleeming 2011). Bindevevet – fascia – er et finmasket vev som omslutter absolutt alt , muskler, ledd, blodårer , organer, lymfe- og nervesystem, fra topp (dura mater) til tå. Det har ingen begynnelse eller slutt . Det er en helhetlig struktur gjennom hele kroppen. Derfor kan spenninger i en del av denne strukturen gi smerter i en annen del av strukturen. Da vil vi ikke oppnå bedring i f.eks en skulder, hvis årsaken sitter et annet sted.
For å få et enkelt bilde på hva fascia er: Del en appelsin på midten og se hvordan det ser ut som et hjul. Hver av eikene har en båt seg imellom som adskiller eikene. Hver båt er pakket inn i et vev og i hver båt befinner det seg små «blærer» som inneholder veske. Hver «blære» er pakket inn av vev. Slik danner «fascia» det myke skjelettet i appelsinen. Og slik omslutter fascia – bindevevet – også alt i vår kropp. Dette gjør helhetlig behandling så spennende og interessant! Og derfor er det viktig å lese hele kroppen og behandle den som en helhet.
Test gjerne selv
Still deg opp og bøy deg fremover. Kjenn hvordan det strammer (eller ikke) fra foten opp leggen og bakside lår. Legg ev. merke til om det er noe forskjell på venstre eller høyre bein. Kjenn hvordan det kjennes i ryggen. La hodet henge avslappende ned. Hvordan kjennes det ut i nakken? Legg merke til hvor langt fra gulvet fingrene er. Er det ev. en side som kommer lengre ned til gulvet. Eller hvis du kommer ned til gulvet, kjennes det noe forskjell fra venstre arm/rygg til høyre arm/rygg?
Reis deg rolig opp og finn en myk liten ball. F.eks en tennisball eller en massasjeball. Sett deg på kanten av en stol og rull ballen under en – og bare 1 – av føttene (barfot). Gjør det gjerne på den foten du følte strammet mest i legg og lår, ev. rygg. Len deg litt fremover og rull lett ballen under foten. Gjør det lett, gjør det langsomt (fascia jobber langsomt) og gjør det for 3-5 min.
Reis deg opp igjen og len deg fremover og ned til gulvet. Føler du noe forskjell ? Strammer det like mye? Kjennes det likt ut på begge sider? Kjennes det likt ut som første gangen? Hva kommer det av?
Litt mer «nerdete»
Det som gjør bindevevet unikt er ikke bare at det er et gjennomgående nettverk , det har mange egenskaper også, og tilpasser seg bruken/misbruken. Bindevevet kan være flytende, det kan være elastisk eller plastisk. Det kan være stivt og det kan være støtdempende. Derfor trener ulike treningsformer ulike deler av fascia- om det skal være mer støtdempende – om det skal være mer elastisk – om det skal være mer plastisk. Det være seg hopp eller fange en ball. Det være seg «forfot running». Det være seg yoga.
Fascia er også en styrke-transportør. Styrken transporteres ikke bare fra musklene, men transporteres gjennom såkalte fascia «linjer» eller fascia «trains» . Det er når det blir dysfunksjon i «linjen» at kroppen finner en annen løsning på å transportere denne kraften videre eller sier fra med smerter for at transportøren ikke fungerer som den skal. Gjennom «Bodyreading» vil man kunne se hvordan disse linjene «drar i hverandre». Overbruk/overbelastning kan også føre til at fascia kommer ut av sin form. Og siden det tar tid og komme ut av form, tar det tid å få remodellert fascia igjen. Fascia jobber langsomt. Og siden fascian er så gjennomgående i kroppen, kan vi vel si at fascian er involvert i alle dysfunksjoner.
Som sagt fascia inneholder mye (Stecco m.fl). Det «øverste laget» (superficial layer, selv om det er en helhet) er involvert i temperaturregulering, sirkulasjon, og lymfesystemet. Det inneholder også bl.a substans P. Av den grunn finner man også mest smerter her i dette fascia-laget. Derfor kan massasje, kopping kinesiotape og avspenningsteknikker være smertelindrende. Reduserer man dysfunksjonen i hele fascian, vil man kunne oppnå en mer langsiktig bedring.
Oppsummering
Mindre smerter gir en bedre hverdag, et bedre humør og mer energi/overskudd – og det kan påvirke vår mentale helse.
There you think it is, it ain’t.
Ida Rolf
Tenk endringer – tenk helhetlig!
