Har du hatt vondt på utsiden av albuen en stund? Kanskje det startet som en lett ømhet, og nå kjenner du det når du tar melken ut av kjøleskapet eller løfter stekepannen. Da kan det være tennisalbue. Det er en av de vanligste årsakene til smerter i albuen hos voksne, og de fleste som får det, har aldri holdt en tennisracket. Her forklarer vi hva tilstanden er, hvordan du kan kjenne den igjen, og hva som faktisk hjelper.
Hva er tennisalbue?
Tennisalbue er en overbelastning av senefestet på utsiden av albuen. Her fester musklene som strekker håndleddet og fingrene, og som jobber hver gang du griper, løfter eller vrir noe.
Når disse musklene brukes mer enn senen tåler over tid, blir senefestet irritert og ømt. Det skjer sjelden på én dag. Plagene kommer som regel gradvis, ofte etter en periode med mye av det samme: musearbeid og tastatur på kontoret, verktøy og gripearbeid for håndverkere, eller en helg med maling, hagearbeid eller flytting.
Du kan høre det kalt lateral epikondylitt. Endelsen «-itt» antyder betennelse, men i dag vet vi at det først og fremst handler om en sene som har fått mer belastning enn den har rukket å tilpasse seg.
Tennisalbue og golfalbue – hva er forskjellen?
Golfalbue er det samme prinsippet på motsatt side. Smerten sitter på innsiden av albuen, der musklene som bøyer håndleddet fester. Rådene under gjelder i stor grad begge, men øvelsene må tilpasses siden det gjelder.
Kan det være tennisalbue?
Mange med tennisalbue kjenner seg igjen i flere av disse tegnene:
- Smerten sitter på utsiden av albuen og kan stråle ned mot underarmen.
- Det gjør vondt å gripe, løfte eller vri, særlig med håndflaten ned. Å løfte en kaffekopp, skru opp et lokk eller håndhilse kan være nok.
- Grepet føles svakere enn før.
- Det er ømt å trykke på beinknuten på utsiden av albuen.
- Plagene har kommet gradvis og har vart i uker eller måneder.
Det er likevel ikke alle smerter i albuen som er tennisalbue. Nakken, en irritert nerve eller selve albueleddet kan gi lignende symptomer. Vi kan ikke stille en diagnose ut fra en tekst, og det bør du heller ikke gjøre selv hvis plagene ikke går over.
Ta kontakt med lege eller behandler hvis du har:
- hevelse, rødhet eller varme rundt albuen
- nummenhet, prikking eller kraftsvikt i hånden
- smerter etter et fall eller slag
- vondt om natten uten at du har belastet armen
- en albue som låser seg eller ikke lar seg strekke helt ut
Hva gjør jeg for å bli kvitt tennisalbue?
Den gode nyheten er at tennisalbue som regel går over. Den dårlige er at det kan ta tid, og at både for mye og for lite belastning kan holde plagene ved like. Nøkkelen er å finne riktig mengde.
1. Juster belastningen – ikke stopp helt
I en kort periode er det ofte lurt å unngå det som provoserte plagene. Full hvile over lang tid gjør derimot ikke senen sterkere. Se på hva som provoserer mest, og gjør det mindre eller annerledes. Å justere arbeidsplassen er ofte en god start. En tommelfingerregel er at litt ubehag under aktivitet er greit, så lenge det har roet seg igjen dagen etter.
2. Små grep i hverdagen
- Løft med håndflaten opp når du kan, og hold ting nær kroppen.
- Bruk begge hender på tunge ting, som stekepannen eller en full kjele.
- Se over arbeidsplassen. En mus som passer hånden, underarmene støttet og korte pauser gjør mye for mange kontorarbeidere.
- Velg verktøy med tykkere håndtak hvis du jobber med hendene.
- En epikondylitt-reim rett under albuen kan gi avlastning for noen. Test om den gjør hverdagen lettere.
3. Øvelser som ofte brukes
Behandlingen følger som regel samme rekkefølge. Først roer vi ned smertene med rolig belastning, deretter løser vi opp spenningene i underarmen, og så bygger vi styrke. Dette er eksempler på øvelser som ofte er med:
- Statisk hold for å dempe smertene uten å bevege leddet
- Langsom senking med vekt for å bygge styrke i senen
- Vri med hammer for kontroll og styrke i underarmen
- Tøyning av underarmen på begge sider, der spenningene ofte sitter
Hvor tungt, hvor lenge og hvor ofte avhenger av deg og hvor langt du har kommet. Riktig mengde er det som gjør forskjellen, og den er vanskelig å treffe på egen hånd. Hos oss får du øvelsene med instruksjon fra behandleren din, tilpasset plagene dine og justert underveis.
4. Når bør du få hjelp?
Hvis plagene ikke bedrer seg etter noen uker med egeninnsats, eller hvis de påvirker jobb, søvn eller trening, er det lurt å få en vurdering. En behandler kan finne ut om det faktisk er tennisalbue, se etter bidrag fra nakke, skulder eller arbeidsstilling, og lage en plan som passer deg.
Hos oss på Kropp og Helseklinikken jobber flere faggrupper med albueplager:
- Fysioterapi med undersøkelse og et opptrappingsprogram tilpasset hverdagen din.
- Naprapati og osteopati med behandling av muskler, ledd og bevegelse i hele armen, nakken og ryggen.
- Muskelterapi og massasje for spente og overbelastede muskler i underarmen.
- Diagnostisk ultralyd, som lar oss se på senefestet og utelukke andre årsaker.
Vi ser hele deg. Derfor ser vi på hvordan du bruker armen i hverdagen, og på hele kjeden fra nakke til hånd.
Bestill time på nett eller ring oss på 611 48 900.
Ofte stilte spørsmål om tennisalbue
Trenger jeg henvisning fra lege?
Nei. Du kan bestille time direkte hos oss uten henvisning. Se hvordan du bestiller time og priser.
Hvor lenge varer tennisalbue?
Det varierer mye. Noen blir bedre i løpet av noen uker, mens andre har plager i flere måneder. Å komme tidlig i gang med riktig belastning gjør det ofte lettere.
Bør jeg hvile armen helt?
Nei. Kortvarig avlastning kan være fornuftig når det er som verst, men senen trenger gradvis belastning for å bli sterkere igjen.
Kan jeg få tennisalbue uten å spille tennis?
Ja. De fleste får det av arbeid og hverdagsaktiviteter med mye gripe- og løftearbeid.
Hjelper det å smøre på noe eller ta smertestillende?
Det kan lindre en periode, men det løser ikke årsaken. Snakk med lege eller apotek om medisiner.
Kom i gang igjen
Tennisalbue er plagsomt, men sjelden farlig, og de fleste blir bra igjen. Det krever tålmodighet og riktig dose belastning. Står du fast, hjelper vi deg gjerne med å finne ut hva som holder plagene ved like, og med en plan for å komme tilbake til hverdagen uten smerter i albuen.
Tekst: Atle Ekenberg, naprapat ved Kropp og Helseklinikken, Gjøvik
