Ferie. Å du gode ferie som ihvertfall jeg alltid gleder meg til, deilig å ikke ha fastlagte planer, kunne sove litt utpå, og være sammen med sine nærmeste, dra på turer osv.
Så blir kanskje ikke alt slik en hadde tenkt seg, kanskje vil ikke de du er sammen med det samme som deg, og kanskje kan en kjenne at noen av dagene ikke blir like gode som en skulle ønske seg, det blir litt «kjett» – rett og slett. Og kanskje akkurat da når en kjenner seg litt nede sveiper en innom sosiale medier, og føler at andre har det så mye bedre enn hvordan en selv har det. Kanskje er det bilder av noen som smiler og ler med venner, Kanskje kan det også trigge tristhet, kanskje også ensomhet. Men hvordan vet vi hva vi ser bare ut i fra en film eller et bilde på snap. Vi vet jo ikke hvordan det var før bildet var tatt, eller etterpå.
Vi ser ofte noe ut i fra hvordan følelsene våre er i øyeblikket. Vi sammenligner, og måler oss oppimot andre uten at vi helt kan si hva vi måler det oppimot.
De ulike «brillene» vi har på i øyeblikket kan være med å påvirke ganske mye av hvordan jeg tolker en situasjon-negativt eller positivt, eller med ingen tolkninger fordi en ikke leter etter ytre forhold som kan bekrefte følelsen en sitter med.
I gestaltterapi er det ulike måter vi utforsker forholdet vi har til andre, og hvilken følelser som dukker opp i en selv i møte med andre. Kanskje er det forhold som er spesielt anstrengende uten at en helt vet hvorfor. Andre ganger kan det være helt klart en negativ opplevelse som har skjedd i en relasjon, og som gjør at en ikke helt klarer å komme seg videre.
Det er ikke alltid det er mulig å ordne opp direkte i en relasjon. Det kan likevel være mulig å komme seg videre uten å nødvendigvis å måtte konfrontere. Uansett om det handler om at en sammenligner seg med andre i sosiale medier, eller andre i situasjoner hvor egne følelser blir vanskelig å håndtere er det alltid mulig å se nærmere på dette. Å bli bedre kjent med seg selv og egne reaksjoner og følelser er en måte å jobbe for å stå mer robust, i seg selv.
Alle er vi ute etter å finne måter å takle våre følelser på, og finne måter å komme seg ut av de vonde følelsene. De vonde følelsene er en naturlig del av oss, og i gestaltterapi handler mye om aksepten til det som rører seg akkurat nå, faktisk er essensielt for å komme seg videre- om jeg jager tristhet bort feks og bare forsøker å tenke positivt for å komme meg videre er det mulig dette også går på bekostning av at jeg overser meg selv eller gir beskjed til meg selv at å være trist ikke er en helt ok følelse. Ved å våge å være i de vonde følelsene uten å forsøke å strekke seg videre for å komme i kontakt med de gode følelsene er krevende for enhver.
Likevel, mye av kjernen i gestaltterapien er å akseptere det som er akkurat nå, og som Arnold Beisser, doktor i psykiatri sa;
«Endring kan skje når en blir den man er, ikke når man prøver å være noe man ikke er».
Den kan være fin å tygge på.
Og hvordan snakker du til deg selv, bakker du deg selv på en god måte slik du ville gjort med en god venn om hun eller han ikke hadde det bra, eller trykker du deg selv ned med nedlatende selvsnakk. Om negativ selvsnakk har gått på autopilot i lengre tid kan det å snu slike tanker være preget av motstand, at en kjenner at en ikke tror på seg selv når en forsøker å snu innstillingen til en selv i positiv retning. Da kan det å begynne i det små være en fin start. Å begynne med å si «godt nok», eller «jeg gjorde så godt jeg kunne», «jeg er ikke så aller verst», eller andre små strofer kan være med på å bryte et eventuelt automatisk mønster.
