De aller fleste – meg selv inkludert – kjenner daglig og ukentlig på stress. Det føles ut som om å være fanget i et hamsterhjul som bare snurrer fortere og fortere, og det føles umulig å komme ut av det.
Første uka i mars i fjor (2020) snakket jeg med en god venninne om hvor stressa og sliten jeg var, hele tiden, hver dag. Lite visste jeg da, at vi én uke senere fikk beskjed om å stenge klinikken, gå hjem og ikke vite når vi fikk lov til å jobbe igjen. Etterhvert som COVID-hverdagen gikk var det mange med meg som syntes det var litt godt med roligere hverdager, mindre program og mindre stress.
Vi snakket om at vi ikke ønsket tilbake til følelsen av å være fanget i hamsterhjulet, men så har det nå blitt sånn allikevel. Med en mer normal hverdag så øker tempoet også i hverdagen. I det moderne samfunnet er tempoet ganske høyt og mange føler på at tid er en luksus vi ikke har. Det jages fra det ene til det andre og kalenderen er som et VM i logistikk.
Hva er stress?
Stress er et hyppig brukt ord i det norske språket. Mange ganger også misbrukt i tilfeller vi føler oss litt hastig eller oppskjørtet. Stress for meg, er ikke det det samme som stress for deg. Stress er individuelt og vi har ulike stressfaktorer. Stress er en respons på ytre og indre stimuli, påvirket av miljø og individuelle faktorer.
Hva gjør dette med oss – og hvor skadelig er stress?
Hvis en situasjon føles utfordrende vil hjernen prøve å tilpasse kroppen for å kunne møte situasjonen best mulig rustet. Stressresponsen skaper aktivitetsforandringer i hjernen og kroppen, og gjør deg klar for å møte eller flykte fra trusselen.
Stress er ikke alltid negativt. I mange tilfeller gjør det oss skjerpet og vi presterer bedre. Hvis det hopper en løve inn gjennom verandadøra vil stressreaksjonen i hjernen og kroppen gjøre at du løper fortere og forhåpentligvis klarer å komme deg unna. Problemene oppstår når stressreaksjonen ikke avtar.
Når vi blir stresset starter kroppen å produsere hormonene adrenalin og kortisol. Dette gjør at pulsen og blodtrykket øker, porene åpnes, pustefrekvensen går opp, økt blodsukker og muskelspenningen øker. Videre fører stresset til redusert blodsirkulasjon til mage og tarm, og økt blodsirkulasjon til resten av kroppen.
Over tid er dette skadelig for både hjernen og kroppen. Den vonde nakken eller smertene i korsryggen som stadig kommer tilbake kan det være flere årsaker til. Det er ikke bare feil sittestilling på jobb, men for mange kan stress over tid være en medvirkende årsak.
Se for deg at du løper etter bussen en dag du skal på jobb. Kroppen setter i gang alle disse fysiske reaksjonene ovenfor, men avtar så fort du har satt deg på bussen. Du kjenner du er litt klam på ryggen og innbytterpulsen roer seg.
Tanken på konsekvensene av å ikke rekke bussen setter i gang psykologisk stressrespons på en situasjon som ligger fremover i tid. Mye av det stresset vi har i hverdagene våre ligger i hendelser som ikke har skjedd enda, som kanskje heller ikke kommer til å skje. Når vi stadig – gjerne daglig – utsettes for slike stressfaktorer, fortsetter kroppen å produsere stresshormoner.
Noen av de reaksjonene mange opplever kommer i form av: Misnøye, angst, irritabilitet, sinne, engstelse, sorg og frykt. Andre opplever dårlig hukommelse og konsentrasjon, svekket spennvidde i oppmerksomhet og et tankekaos.
Ordet stress er lånt av holdbarhetslære og fysikkens verden i tester av hvor mye fysisk belastning/fysisk stress ulike materialer tåler før de knekker eller blir deformerte. Det er en tankevekker om at stress over tid ikke er bra for oss.
Kropp og Helseklinikken setter fokus på stressmestring
Vi har et genuint ønske om å hjelpe deg. Vi fokuserer på hele mennesket og ønsker å hjelpe deg med årsaken til at du får problemer med muskel og skjelett systemet og ikke bare behandle symptomene.
Vi tror på at å gi deg kunnskap om hvordan kroppen fungerer og hvorfor plagene dine oppstår, vil hjelpe deg til å bli kvitt plagene dine. Ta gjerne kontakt om du er nysgjerrig på hva vi kan hjelpe deg med.
