Plage
Knesmerter
Vondt i kneet kommer oftest av overbelastning, som løperkne, men kan også skyldes en skade. Her er det viktigste om knesmerter, hva du kan gjøre selv, og når du bør søke hjelp.
Mange opplever å få vondt i et kne. Noen kjenner det på utsiden av kneet når de løper, andre under eller rundt kneskålen når de går i trapper eller har sittet lenge med bøyde knær. For noen kommer smerten brått etter en vridning eller et fall.
Hvorfor får man vondt i kneet?
Vi deler gjerne knesmerter i to grupper. Den ene er plager som kommer gradvis, uten at du helt vet hvorfor. Den andre er skader som kommer brått, for eksempel etter en vridning der det kan ha oppstått skade på menisk eller korsbånd.
Vanlige årsaker
- For rask økning i treningsmengde
- Svake hofte- og setemuskler
- For lite restitusjon mellom øktene
- Ensidig underlag og slitte sko
- Vridning eller støt mot kneet
- Stramme muskler eller stive ledd over og under kneet
De gradvise plagene handler oftest om at kneet får mer belastning enn det er forberedt på. Løperkne, med smerter på utsiden av kneet, er et typisk eksempel. Det kommer gjerne etter en rask økning i treningsmengde, mye løping i nedoverbakke eller for lite hvile.
Typiske tegn
- Smerter på utsiden av kneet ved løping, ofte etter en viss distanse
- Smerter under eller rundt kneskålen, særlig i trapper eller etter lang sitting med bøyde knær
- Smerter som blir verre i nedoverbakker
- Ømhet når du trykker rundt kneet
- Hevelse eller ustabilitet etter en vridning
- Stivhet og nedsatt bevegelighet i kneet
Årsaken sitter ofte ikke i selve kneet. Svake hofte- og setemuskler, stramme muskler eller stive ledd over og under kneet kan gjøre at kneet får mer å bære enn det tåler.
Hva du kan gjøre selv
- Reduser, ikke stopp. Finn et nivå som ikke provoserer smerten, for eksempel kortere turer, flatere underlag eller sykling i stedet for én løpetur.
- Styrk hofte og sete. Enkle øvelser noen ganger i uka kan avlaste kneet.
- Øk treningen gradvis, og legg inn rolige dager mellom harde økter.
- Varier underlag og runder, og unngå lange, bratte nedoverbakker mens du er øm.
- Bytt løpesko når de er slitte.
- Ved en fersk skade: hold kneet i ro og bruk kompresjon den første tiden.
Hvordan vi kan hjelpe
Første time starter med en grundig undersøkelse. Vi ser ikke bare på kneet, men på hele kjeden fra fot og ankel til hofte, bekken og rygg. Deretter lager vi en plan sammen med deg, og vurderer om du bør gå til naprapat, osteopat eller massasjeterapeut. Behandlingen kan være å løse opp spente muskler i hofte, sete og lår og få leddene til å fungere bedre, sammen med en belastningsplan og styrkeøvelser. For deg som trener mye, kan idrettsmassasje være et nyttig tillegg.
Ved mistanke om skade på sener eller annet vev kan osteopaten vår undersøke kneet med diagnostisk ultralyd. Trengs det videre utredning, hjelper vi deg videre. Les mer i artikkelen vår om løperkne, og om vondt i leggene hvis smertene sitter lenger ned.
Du trenger ikke henvisning fra lege, og ventetiden er kort.
Når bør du oppsøke lege?
De fleste knesmerter er ufarlige og blir bedre med riktig belastning og behandling. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) hvis du har:
- en skade med et smell i kneet, rask hevelse, eller du ikke klarer å belaste beinet
- et kne som låser seg slik at du ikke får strukket det ut
- et kne som føles svært ustabilt eller gir etter
- et rødt, varmt og hovent kne sammen med feber
- en hoven, øm og varm legg
Ved en hoven legg sammen med brystsmerter eller pustebesvær: ring 113.
Faglig kontrollert av Atle Ekenberg, naprapat, 7. oktober 2026.
Ofte stilte spørsmål
Vi ønsker at det skal være enkelt og trygt å være pasient hos oss.
Ring oss på 611 48 900Trenger jeg henvisning fra lege?
Nei. Du kan bestille time direkte hos oss, uten henvisning.
Bør jeg slutte å løpe når jeg har vondt i kneet?
Som regel ikke helt. De fleste kan fortsette på et redusert nivå som ikke provoserer smerten. Vi hjelper deg med en plan for hvor mye og hvordan du kan løpe mens du blir bedre.
Trenger jeg MR eller røntgen?
Ved overbelastningsplager som løperkne er det sjelden nødvendig. Etter en vridning eller skade kan bildediagnostikk være aktuelt. Vi kan undersøke med diagnostisk ultralyd. Trengs det MR, er det legen som henviser til det.
Hvor mange behandlinger trenger jeg?
Det varierer fra person til person. Etter den første undersøkelsen får du en vurdering og en plan, og vi forteller hva du kan forvente.
Behandling som kan hjelpe
Naprapat
Naprapati er diagnostikk, behandling og rehabilitering av akutte og langvarige smerter og plager i ledd og muskler.
Osteopat
Osteopati bygger på medisinske fag som anatomi, fysiologi og biomekanikk. Osteopaten behandler alt fra akutte til langvarige plager.
Idrettsmassasje
Idrettsmassasje går dypt ned i musklene og hjelper kroppen å restituere seg etter hard fysisk belastning – enten du er idrettsutøver, mosjonist eller går mye i skog og mark.
Diagnostisk ultralyd
Diagnostisk ultralyd lar oss se muskler, sener og annet vev i sanntid – uten stråling og uten henvisning fra lege.
Treningsveiledning
Treningsveiledning som hjelper deg å sette mål og nå dem – enten du skal komme i gang med aktivitet eller forbedre tiden i for eksempel Birken.
Beslektede plager
Bekkensmerter
Bekkensmerter er vanlig, særlig i svangerskapet, og plagene går som regel over etter fødselen. Her er det viktigste om bekkenplager og bekkenløsning, hva du kan gjøre selv, og når du bør søke hjelp.
Fotsmerter og akillessmerter
Smerter under foten, rundt hælen eller bak i akillesen kommer oftest av for mye belastning over tid – og som regel kan det gjøres noe med. Her er det viktigste, hva du kan gjøre selv, og når du bør søke hjelp.
Hofteplager
Vondt i hofta kan komme fra selve leddet, fra musklene rundt eller fra problemer andre steder i kroppen. Her er det viktigste om hofteplager, hva du kan gjøre selv, og når du bør søke hjelp.
Ryggsmerter
Vondt i ryggen er svært vanlig, sjelden farlig, og de fleste blir bedre. Her er det viktigste om ryggsmerter og lumbago, hva du kan gjøre selv, og når du bør søke hjelp.
Artikler om dette
BehandlingerLøperkne: Slik kjenner du igjen smerten på utsiden av kneet – og blir kvitt den
Du er midt i en fin økt. Pulsen er på plass, beina kjennes lette, og du tenker at i dag blir det en virkelig god tur. Plutselig kommer det en sviende smerte på utsiden av kneet. Du prøver å løpe av deg smerten, men den blir bare verre.
BehandlingerKnesmerter
Knesmerter er svært vanlig, og mange får vondt i kneet en eller flere ganger i løpet av livet. Smerter i kneet kan ha mange ulike årsaker, som artrose, meniskproblemer, og seneskader, samt traumatiske skader som kan gi skader på menisk og korsbånd.
BehandlingerVondt i kneet – Hva kan en naprapat hjelpe til med?
Mange opplever å ha vondt i et kne. En naprapat er godt utdannet i å undersøke og finne årsaken til smertene. Og, årsaken er ikke nødvendigvis alltid i knærne.
Plaget med knesmerter?
Bestill time på nett, eller ring oss.