Du trenger ikke skoene til verdensrekordholderen for å løpe

I dag, søndag 26. april 2026, satte Sebastian Sawe ny verdensrekord på maraton i London med tiden 1:59:30. Det er første gang en mann har løpt under to timer på maraton i et offisielt løp. Vinneren hadde på seg en helt ny sko – Adidas Adizero Adios Pro Evo 3 – som veier 97 gram, koster cirka 6 000 kroner, og som bare ble avduket dager før løpet.

Det er en fantastisk prestasjon. Men hvis du sitter på sofaen og tenker at det kanskje er på tide å begynne å løpe igjen, så har vi et viktig budskap til deg:

Du trenger ikke disse skoene. Tvert imot – disse skoene er ikke laget for deg.

På Kropp og Helseklinikken behandler vi løpere på alle nivåer, og hvis det er ett spørsmål vi får ofte, så er det «hvilke sko bør jeg kjøpe?». Svaret er nesten aldri «de samme som vinneren av London Marathon». I denne artikkelen forklarer vi hvorfor – og hva du faktisk bør tenke på når du velger løpesko.

Hva supersko faktisk er laget for

Adidas Adizero Adios Pro Evo 3, Nike Alphafly, Asics Metaspeed – alle er såkalte «supersko» eller «racing-sko». De er designet for én ting: å gjøre eliteutøvere noen sekunder raskere over en konkurransedistanse.

For å klare det, kompromisser de på alt annet. De har:

• Lite holdbarhet. Mange av disse skoene er regnet for å holde 100–200 km. Sawes sko vil sannsynligvis bli kastet etter en håndfull løp.
• Lite stabilitet. Karbonplaten og den høye, myke skummingen gir energiretur, men også en ustabil følelse som krever erfaring og sterke føtter for å håndtere.
• Lite demping for tunge skritt. Skoene er optimalisert for løpere som lander lett og raskt på forfoten, ikke for hælløpere eller for løpere med høyere kroppsvekt.
• Aggressiv geometri. Den fremoverlent rocker-formen tvinger deg inn i en spesifikk løpestil. Hvis kroppen din ikke er forberedt på det, blir det et problem – ikke en fordel.

Med andre ord: Disse skoene er bygget for en løper som veier 55 kilo, løper 4-minutter per kilometer i konkurranse, og som har trent gradvis opp tåle- og styrkeapparatet over mange år. Ikke for deg som skal ut og jogge tre ganger i uka i Mjøsstien.

Hva som skjer hvis du bruker «for mye» sko

Vi ser det jevnlig i klinikken: Noen kjøper en aggressiv konkurransesko fordi den er fancy, ny eller fordi en venn anbefalte den. Etter noen uker kommer de inn med:

• Smerter i akilles
• Beinhinnebetennelse
• Smerter på utsiden av kneet (løperkne)
• Spenninger i legg og fot

Dette er ikke skoens skyld i seg selv. Det er resultatet av et mismatch mellom skoens design og kroppens forutsetninger. En sko som tvinger deg inn i en mer aggressiv løpestil enn du er trent for, gir akkurat den typen overbelastning vi behandler hver uke. Du kan lese mer om dette i artiklene våre om smerter i akilles og beinhinnebetennelse.

Hva du faktisk bør se etter i en løpesko

Hvis du løper for å komme i form, holde deg i form, eller jobbe deg gradvis opp mot en distanse – som de fleste norske mosjonister gjør – er dette de viktigste tingene å se etter:

1. Demping som passer din kroppsvekt og løpemengde

Tyngre løpere og de som løper på asfalt trenger mer demping enn lette løpere som primært løper på sti. Generelle, stødige treningssko som Asics Gel-Nimbus, Brooks Ghost, Hoka Clifton, New Balance Fresh Foam X eller Saucony Triumph er gode utgangspunkt for de fleste.

2. En stødig, ikke-aggressiv geometri

Du vil ha en sko som lar deg løpe naturlig, ikke en som dytter deg fremover. Hold deg unna sko med høy karbonplate og ekstrem rocker hvis du ikke er en konkurranseløper.

3. Riktig størrelse – med plass i fronten

Føttene hovner opp under løping. Du bør ha cirka én tommelbredde mellom lengste tå og fronten av skoen. De fleste løpere går opp en halv eller hel størrelse fra hverdagsskoene sine.

4. Komfort – fra første sekund

Den beste løpeskoen er den som føles riktig på foten din. Det finnes ingen «objektivt beste» sko – kun den som passer din fot, ditt løp og dine mål. Hvis du må «venne deg til» en sko, har du sannsynligvis valgt feil.

5. To par sko, ikke ett

Når du først kommer i gang og løper jevnlig, er det smart å ha to par sko som du veksler mellom. Det gir skummet tid til å hente seg inn mellom øktene, dobler levetiden, og lar deg variere belastningen litt.

Pris og økonomi: Hva er det fornuftig å bruke?

Her er den ærlige sannheten om løpeskopriser:

For 99 prosent av mosjonistene er sweet spot mellom 1 000 og 1 800 kroner. Du får da en skikkelig løpesko fra et anerkjent merke som vil holde i 600–1 000 km, gi deg god demping og ikke skape problemer.

Et godt triks: Forrige sesongs modell av en god treningssko er nesten alltid en bedre kjøp enn årets nye «hype-modell». Skomerker oppdaterer skoene hvert år, ofte med svært små endringer, og de gamle modellene selges med 30–50 prosent rabatt. Da får du en gjennomprøvd sko til halv pris.

Når bør du bytte løpesko?

Som tommelfingerregel:

• Treningssko: 600–1 000 km
• Supersko/racing: 100–300 km
• Eldre sko som har stått ubrukt: Skummet brytes ned over tid uansett. Sko eldre enn 3–4 år bør sjekkes selv om de ser nye ut.

De tydeligste tegnene på at det er på tide med nye sko er:

• Sålen er tydelig slitt på utsiden eller hælen
• Skummet føles flatt og «dødt»
• Du begynner å kjenne mer ubehag enn vanlig etter løpeturer
• Skoene har gått over kilometergrensen

Et godt råd: Skriv inn kjøpedato i kalenderen din eller i en treningsapp som Strava (de har egen funksjon for å spore kilometer per skopar). Det gjør det mye lettere å vite når det faktisk er på tide.

Bør du gå til en spesialforretning?

Ja – særlig hvis du er ny i løping eller har hatt skader tidligere. Sportsbutikker som Sport 1, Løplabbet, Anton Sport eller andre dedikerte løpebutikker har utdannet personale og kan analysere løpestilen din. Flere tilbyr også prøveløping på tredemølle.

Men: La være å la deg overtale til å kjøpe det dyreste alternativet «for sikkerhets skyld». En god selger spør hva du skal bruke skoene til, hvor mye du løper, og hva du har brukt før. En dårlig selger pusher det nyeste og dyreste. Stol på den første typen.

Hva med innleggssåler og spesialtilpasning?

For de fleste er svaret enkelt: nei, du trenger det ikke. Innleggssåler kan ha sin plass ved spesifikke biomekaniske avvik, men den jevne løperen blir like ofte bedre av styrketrening og belastningsstyring som av såler.

Hvis du sliter med tilbakevendende plager – som smerter under foten eller knesmerter – er det en grundig undersøkelse av løpestil, styrke og bevegelighet vi anbefaler først, ikke et nytt sett innleggssåler.

Det viktigste for løpekarrieren din

Vi tror på et enkelt prinsipp: Den beste investeringen for løpingen din er ikke i fottøy, men i kroppen din. Et par fornuftige sko til 1 200 kroner og to ukentlige styrkeøkter på 20 minutter vil forhindre langt flere skader enn et par supersko til 6 000 kroner.

Sebastian Sawes 1:59:30 er resultatet av tusenvis av treningstimer, en kropp som tåler ekstrem belastning, og marginale forbedringer på toppnivå. Skoen er en del av det – men en mye mindre del enn skoindustrien vil ha deg til å tro.

For deg som vil løpe sunnere, lenger og uten skader, er oppskriften enklere:

• Velg en sko som passer foten din og løpemengden din
• Bytt skoene før de er utslitt
• Øk treningsmengden gradvis (maks 10 prosent per uke)
• Legg inn styrketrening året rundt
• Variér underlag og runder

Vil du lese mer om hvordan du strukturerer løpetreningen, anbefaler vi artiklene våre om forslag til løpeprogram og bør du trene styrke som utholdenhetsutøver?.

Lurer du på om skoene dine passer deg?

Bor du i Gjøvik, Toten, Land eller Lillehammer-området, og kjenner du på tilbakevendende plager etter løping? Det kan være sko, det kan være løpestil, det kan være styrkeapparatet ditt – eller en kombinasjon. Vår naprapat Atle Ekenberg er selv ultraløper og har sett gjennom årene at de fleste plager løses langt enklere enn folk tror, når man finner den riktige årsaken.

Bestill time her →

Du kan også ringe oss på 611 48 900 eller sende e-post til post@kroppoghelseklinikken.no.

Se også vår samleside Løpeklinikken på Gjøvik for alt vi har skrevet om løping, trening og løpeskader.